Hørselstap kommer litt etter litt, etter hvert som hjernen blir vant til å ikke høre enkelte frekvenser eller lyder. Eksperter kaller dette «hørselsnedsettelse». Vanligvis legger man ikke merke til det i det hele tatt. Men jo senere hjernen blir minnet på de glemte frekvensene ved hjelp av et høreapparat, jo lenger tid tar det før brukeren klarer å oppfatte og akseptere dem ved vanlig volum igjen.
Alle hørselstap er ikke like. Det er mange graderinger mellom «god hørsel» og «nesten ingen hørsel». Audiografer skiller ofte mellom nivåer av hørselstap ved bruk av betegnelsene mildt, moderat, stort og svært stort hørselstap.
Vår tale består av toner og lyder med forskjellig volum og frekvensområder. «Talebananen» er en visuell fremstilling av lyder som konsonanter, vokaler og frikativer i et audiogram.
Fagpersoner bruker disse audiometriske målingene til å beregne en persons individuelle hørselstap og for å velge egnet høreapparat.
Personer med normal hørsel kan høre og forstå hele talespekteret. For personer med hørselstap er det annerledes: Avhengig av hvor alvorlig hørselstapet er, hører de kanskje ikke lenger høye toner (slik som fuglesang eller raslende løv) eller de kan ha problemer med å følge telefonsamtaler eller samtaler.
Enten det er å føle seg engstelig for å gå glipp av viktig informasjon eller bli flau over å ikke høre familien snakke, kan et hørselstap vekke mange ulike negative følelser.
Hørselstap har blitt identifisert som en viktig risikofaktor for sosial isolasjon, hjernesvinn og utvikling av demens, spesielt hos eldre voksne.1,2
Forskning har vist at ubehandlet hørselstap er knyttet til større sannsynlighet for fall og fallrelaterte skader.3
Å leve med ubehandlet hørselstap kan gi ekstra frustrasjon over ting som tidligere var enkle hverdagsaktiviteter.
Test hørselen hjemmefra med vår nye hørselstest på internett.
Piper det i ørene? Lær om symptomer, årsaker og løsninger for tinnitus.
Se våre nyeste høreapparater for å finne hvilken som passer for deg.
